Hva er en naprapat?

Naprapati er en en manuell behandlingsform som tar sikte på a normalisere problemer i bevegelsesapparatet. Naprapaten bruker ulike teknikker som manipulasjon, mobilisering, triggerpunktsbehandling, muskeltøyning og massasje for å gjenopprette funksjonen i rygg, muskler og ledd. Du kan også få rådgivning og hjemmeøvelser for å forebygge og rehabilitere skader hos naprapaten.

Hvorfor har ryttere bruk for naprapatbehandling?

Mange ryttere kan ha nytte av naprapatbehandling. Det kan forbedre prestasjoner og gjøre at man unngår framtidige plager. Noen vanlige årsaker til at ryttere oppsøker en naprapat er nakke- og skuldersmerter, ryggsmerter, hofte- og lyskesmerter og kne- og ankelproblemer.

Naprapati kan være et godt alternativ til annen behandling for ryttere som vil ta vare på kroppen sin. Ved å oppsøke en naprapat kan du få en grundig undersøkelse, en individuell behandlingsplan og gode råd for å optimalisere din helse og ytelse. Ta kontakt med en profesjonell, du kan bestille naprapat online i dag.

Hva kan man forvente å se under et hesteshow

Kjøring er en hestesport der det kappkjøres med en sulky og en kusk. Trav skjer på baner med to svinger og to langsider, og arrangeres ofte som veddeløp. Her skal hesten gå i trav, som er en gangart der bena vekselvis forflyttes, noe som er vanskelig og det er strenge regler. I sprang skal hest og rytter samtidig settes på prøve under en variasjon av hinder. Her må hesten vise energi, forsiktighet, mot, lydighet og sin kapasitet.

Hvordan oppleves et hesteshow

Å delta på hesteshow kan være en spennende begivenhet en aldri vil glemme. Her kan man lære mye ved å se andre mennesker ri og opptre. Hver person har forskjellig stil og metoder til å lage bånd med hestene sine. Gå på et hesteshow med et kamera og vær en god observatør, du vil finne noe her og lære minst et par ting du kan ta med deg hjem. På denne måten vil du være bedre forberedt når du eventuelt selv skal delta på et stevne.

Det å få kontakt med og mestre et så stort dyr, er en fantastisk følelse. Men en hest kan også være uforutsigbar, og hvert år oppstår mange skader i forbindelse med ridning og håndtering av hest.

Hvilke skader er vanlig?

Skader som oppstår når man faller av hesten, kommer oftest av sammenstøtet når rytteren lander på bakken. I noen tilfeller kan skader oppstå fordi rytteren blir hengende fast i utstyr eller blir tråkket på. Mange lander slik at skadene ofte rammer hode, nakke, skulder og rygg. Fallene skjer ofte i fart og med en slik kraft at bruddskader er vanlig.

Opp på hesten igjen

Mange rideskader, spesielt bruddskader og andre alvorlige skader, trenger behandling på sykehus. Det er viktig med oppfølging, også etter at brudd er leget og rytteren er på bedringens vei. For å komme seg raskest mulig tilbake i salen, ta en titt her. På denne siden kan du lese mer om oppfølging og behandling fra for eksempel naprapat eller fysioterapeut. Det kan korte ned på skadetiden og forhindre feil belastning under opptrening.

Ridning og friheten det kommer med

Å kjenne tilknytningen til et stort og mektig dyr er en særegen følelse. En følelse som ikke kan erstattes av noe annet. Hvis du noensinne har fått lysten til å ri på hest gjennom skog og mark med musikk på øret. Så er det bare å klikk her for å oppfylle det ønske.

Velg mellom et stort utvalg

Finn den rette hodetelefonen for deg. Ved bruk av ørepropper eller lignende kan du fylle din neste ridetur med deilig musikk. Med propper i ørene kan du lytte til musikken og stenge verden ute, og bare nyte tiden i naturen sammen med hesten.

Ansvar for hest leder til fest

For å komme seg til den morsomme delen, så er man også nødt til å kunne ta vare på hesten sin. Dette er ikke nytt for noen, men det er lett å glemme alt arbeidet som må til for å drive med hest og ridning.

Hva kan man gjøre etter ridningen?

Når man har vært ute med hesten hele dagen, og endelig er ferdig med arbeid og slit, er det deilig å slappe av og finne på andre ting etterpå – rett og slett koble av litt. Dersom du liker å holde deg i aktivitet, og streber etter å holde deg i god rytterform, kan du prøve yoga for ryttere – dette gjør deg mer kroppsbevisst og gir mer kontakt med kjernemuskulaturen. Dette vil hjelpe deg stort i hverdagen, men også når du er tilbake i salen. Det finnes flere ulike treningsprogram du enkelt kan gjennomføre hjemme for bedre sits og smidighet!

Inneaktiviteter etter ridningen

Allikevel finnes det ingenting mer behagelig enn å slå seg ned på sofaen med en god film eller serie og kanskje noe godt å spise, når du er sliten i musklene etter en hel dag ute på hesteryggen. Da er det fint at du alltid kan finne noe spennende å gjøre inne også! Det finnes en rekke inneaktiviteter for både store og små – du kan for eksempel perle, prøve strikking med armene eller prøve lykken på et spennende nettcasino! Spill på spilleautomater eller ulike bordspill, og vinn gevinster du kan bruke både på deg selv og hesten din.

Flatløp foregår på flate, ovale baner. Distansen som løpes er vanligvis fra 900 meter og oppover, men enkelte steder arrangeres det også galoppløp over kortere distanser. Galoppbanene er ofte gressbelagte, men de kan også ha dekke av grus eller flis. Hestene starter i en startboks. Ved start åpnes alle boksene samtidig. De første organiserte galoppløpene ble arrangert i England på 1500-tallet, men sporten har lange røtter, ettersom kappritt og veddeløp har vært arrangert i flere tusen år verden over. Norges eneste totalisatorbane for galoppløp er Øvrevoll. Galoppsport er mindre populært enn travsport i Norge.

I de nordiske landene konkurreres det både med kaldblodstravere og varmblodstravere, mens det i resten av verden nesten bare brukes varmblodshester til travløp. De fleste totalisatorløpene i Norge kjøres med hester, men det har også blitt populært med ponnitrav. Ponnitrav arrangeres for å øke rekrutteringen til sporten, og kuskene i ponnitrav kan være fra 8 til 18 år gamle. Travsporten stammer fra USA, der man kjørte løp allerede tidlig på 1800-tallet. Det første travløpet i Norge ble arrangert i 1832.

Galoppløp i Norge arrangeres nesten utelukkende på Øvrevoll. Her arrangeres det mange løp hvert år, blant annet Norsk Derby, Norsk Oaks, Norsk Kriterium, Skandinavisk Mesterskap, Polarcup og Øvrevoll Champions Hurdle. Øvrevoll er den eneste norske galoppbanen som arrangerer totalisatorløp.

Sprangridning er en annen populær hestesport i Norge. Her konkurreres det både med hester og ponnier, alt etter utøvernes alder. Det konkurreres både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Omtrent 80 % av rytterne i Norges Rytterforbund driver med sprangridning. Oslo Horse Show er et av de største, norske arrangementene innen sprangridning.

Dressurridning deles inn i mange klasser, etter vanskelighetsgrad. I dressurridning skal rytteren styre hesten gjennom et fastsatt program. Noen øvelser er obligatoriske, mens andre øvelser kan legges inn av rytteren selv. Andre hestesporter er distanseritt, feltritt og voltige.

Superhoppa har fått tilnavnet Dovreekspressen, og satte ny verdensrekord for 4-åringe kaldblodshopper denne kvelden, med tiden 1.21.0. Rekorden ble satt i Bollnäs i Sverige.

Lannem Silje har vist seg som et av de største talentene innen kaldblodsløpere gjennom tidene. Hun er vanskelig å slå på korte distanser, og både kusk Tor Wollebæk og travtrener Ole M. Skrugstad er stolte av stortalentet sitt. Wollebæk tror Lannem Silje til og med kunne slått Tekno Odins verdensrekord dersom hun hadde holdt mer jevn fart gjennom løpet. Innledningen av løpet gikk sakte, mens det gikk litt for raskt midtveis, i følge kusken. Han er nesten målløs over hoppas prestasjon.

Seieren i juni ga Lannem Silje 150 000 svenske kroner, men hesten nøyde seg ikke med det. Per 4. september har hun vunnet 22 seire på rad, og har kjørt inn mer enn 3,4 millioner kroner. Hun var dermed en storfavoritt foran travderbyet på Bjerke i september. Hingster er vanligvis raskere enn hopper, men Lannem Silje er både tøffere og raskere enn guttene, og mange sier hun er hestenes svar på Therese Johaug. Hun trener like hardt som skistjernen, og det gir resultater. Lannem Silje har allerede satt rekorder, men jakter på flere. Hun kom på andreplass i debutløpet, men etter den tid har hun virkelig slått til. Norgesrekorden er 24 strake seiere. Denne rekorden ble satt av Moe Odin, og nå kan det altså være en hoppe som slår ham. Lannem Silje tåler hard trening, og trener hardere enn mange hingster. Hun hjalp til som arbeidshest på hjemgården, men det ble for kjedelig. Hun foretrekker å løpe og konkurrere, og på søndag har hun sjansen igjen.

Dersom man ønsker seg en hest, kan det være lurt å ha en hest på halvpensjon først. Da får man prøvd seg, uten at man tar altfor stor risiko. Senere kan man ha en hest på helpensjon, og dersom dette også går bra, kan man vurdere å kjøpe en hest selv. Det er viktig at hele familien er enig når man skal kjøpe en hest, slik at det er flere som kan dele på ansvaret for hesten. Det kan også være lurt å ha hesten stallet opp et sted der det er hestekyndige folk. Dette er spesielt viktig dersom man aldri har eid hest før.